Militær utdanning i støpeskjeen

I Forsvarets instruks for personellforvaltning heter det at ett av grunnprinsippene for Forsvarets utdanningssystem skal være at «rett type utdanning skal komme på rett tidspunkt i karrieren og skal være tilpasset Forsvarets behov.»¹ Samtidig står det å lese i den nye langtidsplanen for Forsvaret at «Tiltakene for å rekruttere, utdanne og beholde personellet har ikke vært tilstrekkelige […] Forsvarets behov for fagmilitær kompetanse vil øke ytterligere fremover og det er behov for å øke utdanningskapasiteten raskt.»² Forsvarets utdanningssystem i sin nåværende form og størrelse har altså blitt veid og funnet for lett. En omfattende økning i aktivitetsnivået ved Forsvarets høgskole er da også allerede i gang.

Antallet som tas opp ved krigsskolene øker kraftig. Høsten 2024 startet over sytti kadetter på Luftkrigsskolens førsteavdeling. Til sammenligning var det offisielle måltallet i 2018 førti luftkadetter per år. I løpet av de neste par årene vil antallet etter all sannsynlighet stige ytterligere. Det meste av denne økningen vil være kadetter som skal tjenestegjøre som offiserer innenfor Luftforsvarets operative bransjer – Air Battle Management (tidligere Kontroll og Varsling), Mission Support, Luftvern og Baseforsvar, samt nye bransjer under planlegging eller innfasing, herunder blant annet Etterretning og Cyber, IKT og Samband (CIS). 

I løpet av siste halvdel av 2020-tallet ligger det altså an til at mellom 250 og 300 kadetter og militære studenter til enhver tid har Luftkrigsskolen som studiested. I tillegg sees det på mulighetene for å utvide antall kadetter også utover dette. Da gir det seg selv at dagens infrastruktur og bygningsmasse ved Kuhaugen leir ikke strekker til. For å møte umiddelbare behov er Luftkrigsskolen derfor i ferd med å overta enkeltbygninger i gamle Persaunet leir. Det sees også på muligheter til å leie sivil bygningsmasse i nærområdet. I løpet av de kommende årene skal det i tillegg bygges nytt innenfor leirgjerdene på Kuhaugen, samt ansettes et betydelig antall sivile og militære lærere, instruktører, stab- og støttepersonell. Forsvarets behov for personell er stort og voksende. Luftkrigsskolen og Forsvarets høgskole for øvrig er intet unntak. Og det ligger selvfølgelig en viss ironi i at når kapasiteten i utdanningssystemet økes for å møte personelletterspørselen i resten av Forsvaret, så er personellmangel innad i FHS en av flaskehalsene.

Dette stopper heller ikke med Forsvarets høgskole. Den formidable veksten i studentmassen ved Luftkrigsskolen vil ha ringvirkninger for forsvarsgrenens øvrige utdanningsavdelinger. Både baseforsvarstaktisk og luftverntaktisk skole vil eksempelvis ha behov for ytterligere personell, materiell og infrastruktur for å kunne støtte utdanning av nye offiserer og spesialister. Både Luftkrigsskolen og Luftforsvarets utdanningsavdelinger vil kjenne på voksesmerter i årene som kommer.

Master i krigføring og militære operasjoner

Forsvarets utdanningssystem er noe de aller fleste forsvarsansatte er innom minst én gang i løpet av sin militære løpebane. Og selv om et vell av student- og spørreundersøkelser, samt en lang rekke utbrudd og innspill av mer anekdotisk karakter, etterlater inntrykk av at mange tjenestegjørende offiserer og spesialister har gode minner fra sin tid ved krigs- og befalsskolene, så er det ikke til å skyve under en stol at Forsvarets evne til å tilby relevant utdanning i alle ledd og på alle nivåer ikke har vært det den burde være. Antallet offiserer som tar eller har tatt sin mastergrad ved sivile institusjoner øker jevnt og trutt.

At Forsvaret tjener på faglig bredde, og at organisasjonen derfor har godt av forskjellige former for påfyll av ekstern kompetanse, er neppe en kontroversiell påstand. Likevel kan det ikke sies å være et godt skussmål at svært mange ansatte ikke vurderer masterutdanning ved Stabsskolen som hensiktsmessig. Det er for få studieplasser tilgjengelig, nåløyet er for trangt, og tilbudet kommer alt for sent i karriereløpet. Normen i det sivile har i stadig større grad blitt tidlige eller integrerte masterløp allerede rett etter fullført videregående. Det er en grunn til at nye sivile studieprogrammer med forsvarsfaglig innretning, som NTNUs deltids masterprogram «Krig og samfunn», opprettet i 2022, var overbooket allerede før første gjennomføring hadde startet.

Samtidig er det også slik at sentrale deler av den militære kjernekompetansen ikke dekkes av sivile utdanningsløp. Når Forsvaret selv ikke er i stand til å levere relevant utdanning til rett tid og i riktig omfang, oppstår det tomrom. Forsvarets høgskole (FHS) planlegger derfor å opprette et nytt mastergradsstudium – Master i krigføring og militære operasjoner. Denne er bygd opp av en fellesdel som gjennomføres i Oslo, etterfulgt av fordypningsemner som leveres av krigsskolene samt andre av FHS underlagte avdelinger, og til slutt en avsluttende masteravhandling. Planen er også å legge til rette for utvekslingsstudier, slik at ett eller flere av fordypningsemnene vil kunne tas ved sivile eller utenlandske universiteter og høgskoler. 

Det nye masterstudiet er i første omgang planlagt som deltidsstudier, hvor yngre offiserer og spesialister får mulighet til å jobbe i avdeling parallelt med studiene. På lengre sikt er det også mulig at det kan åpnes for å ta mastergraden på fulltid. Det nye masterstudiet i krigføring og militære operasjoner gir også en fullverdig MA-grad på totalt 120 studiepoeng. Dette er normalt et krav for å kunne søke seg til doktorgradsstudier senere. Et av langtidsmålene for FHS er å opprette egne doktorgradsprogram ved Forsvarets høgskole. 

Før oppstart må det nye masterløpet godkjennes av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Søknad om dette er allerede levert, og håpet er at ansatte i Forsvaret skal kunne søke om studieplass i løpet av våren 2026, med studiestart i august samme år.

Nytt «årsstudium»

Som mange sikkert har fått med seg, så åpnet Forsvaret for noen år siden for at personer med sivil bachelorgrad, men ellers uten militær erfaring, kunne få offisersgrad etter ett års grunnleggende offiserstudier ved Forsvarets høgskole – en lett modifisert utgave av de ordinære krigsskolekadettenes førsteavdeling. Graden var en fullverdig offisersgrad, med like muligheter for opprykk og karriere innenfor forsvarsgrenene som for offiserer med mer tradisjonell treårig krigsskoleutdannelse. Det ble ikke stilt krav om at bachelorgraden som lå til grunn skulle være innenfor bestemte fagfelt eller på annen måte svare ut spesifikke behov hos forsvarsgrenene. Formålet med studiet var å øke utdanningstakten ved FHS, samt styrke Forsvarets mulighet til å tiltrekke seg offiserskandidater som ellers ikke ville ha vurdert en militær karriere.

Som en konsekvens av dette har årstudiet i sin nåværende form blitt satt på vent, og det ble ikke tatt opp årstudenter ved krigsskolene høsten 2024. Planen er at en ny utgave av det forenklede profesjonsløpet skal kunne tilbys fra og med 2025. Det reviderte studiet har fått navnet «grunnleggende militær profesjons- og lederutdanning» (GMPL), og kongstanken er at dette i langt større grad skal være et skreddersydd løp mot bestemte stillinger og avdelinger. Nyutdannede offiserer med ettårig profesjonsutdannelse skal i langt større grad bli gitt de riktige forutsetningene for å kunne fungere i sine stillinger langt tidligere. For å få til dette vil studiet utvides til et toårig løp, som delvis gjennomføres ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner og delvis i opplæringsstilling ved avdeling. Studiet vil ende i fullverdig offiser eller spesialistgrad, avhengig av fagområde og fordypning. Samtidig vil forsvarsgrenenes behov være styrende for hvilke sivile studier som skal gi grunnlag for opptak. De avdelingene som tilføres nyutdannede offiserer og spesialister med slik bakgrunn vil forberedes og støttes slik at de raskt kan integrere de nye i avdelingens oppgaver. Ikke minst skal studieløpet spesialdesignes rundt studentenes og forsvarsgrenens behov, slik at studentene også får en viss utdanning i de delene av den militære kjernekompetansen som ellers er lagt til krigsskolenes andre- og tredjeavdeling.

Fleksibilitet og fellesnordisk utdanning

Antallet flyger- og navigatørkadetter har også økt betydelig de siste årene, og er nå i ferd med å nå et tak. Her er flaskehalsen antallet tilgjengelige studieplasser ved de amerikanske flyskolene. I et forsøk på å bøte på dette har en håndfull norske jagerflystudenter gjennomført sin grunnleggende jetflyutdanning i Finland. De tre første av disse mottok flygervingen i 2024. Prosjektet betraktes som så vellykket at det nå diskuteres om ikke større deler av utdanningen av norske kampflypiloter kan gjennomføres i Finland eller på annen måte i samarbeid med det finske luftforsvaret.

Andre former fellesnordisk utdanningssamarbeid er også i støpeskjeen. I forbindelse med den planlagte opprettingen av et nordisk luftoperasjonssenter har det blitt diskutert hvorvidt stabsoffiserer bør ha en felles utdanning eller kursing i stabsmetodikk og oppdragsplanlegging, og på lengre sikt kanskje en form for fellesnordisk luftmilitær stabsskole? Mer konkret er planene om kadettutveksling og fellesnordiske enkeltemner på luftkrigsskolenivå. Også her er finnene svært framoverlente, og den finske forsvarshøgskolen har levert konkrete forslag til hvordan dette kan organiseres og gjennomføres. Svenskene og danskene har også vært positive til samarbeide, men her virker prosessene å gå tregere. Det er derfor godt mulig at ett eller flere fellesnordiske emner for luftkadetter først innføres som pilotprosjekt mellom Norge og Finland.

Sist, men ikke minst så synes mulighetene for at Forsvarets krigsskoler igjen begynner å stå friere når det gjelder å opprette og gjennomføre frittstående enkeltemner og kurs for å møte erfarte behov innad i Forsvaret. Ikke minst gjelder dette erfarte behov innad i FHS-systemet. Det er åpenbart at kadettutdanningen har svakheter på flere fagområder som både er og vil bli sentrale for Luftforsvaret i framtida, herunder eksempelvis space- og teknologifag. Her har Luftkrigsskolen nå mulighet til å identifisere og innhente ny og nødvendig undervisningskompetanse. 

Også på andre områder har FHS fått mulighet til å finne nye måter å møte Forsvarets kompetanse- og utdanningsbehov. Med utgangspunkt i Luftkrigsskolens pågående targeting-forskningsprosjekt, så arbeides det med å utforme en egen utdanning for luftoffiserer og spesialister som skal jobbe med metodisk målbekjempelse. Håpet er at denne utdanningen på sikt kan akkrediteres på NATO-nivå, og slik kvalifisere til stillinger i alliansens kommandostruktur. Likeledes har luftkadetter anledning til å studere fordypningsfag i luftmilitær etterretning, som fra og med våren 2025 gis samme status og kvalifikasjoner som våpenskolens grunnkurs etterretning. Slike fordypningsemner ved krigsskolene åpnes også for søkere fra resten av Forsvaret.

Nytt av året er det også at krigsskolenes fordypningsemner blir studiepoenggivende også for eksterne deltagere, herunder forsvarsansatte som ikke er kadetter. Dette vil gi eksterne deltagere mulighet til å ta med seg disse studiepoengene som frie fag inn i grader eller utdanningsløp ved andre utdanningsinstitusjoner. Prosessen med å gjøre flere av påbygnings- og kvalifikasjonskursene ved Forsvarets høgskole studiepoenggivene er også godt i gang. Her har Luftkrigsskolens videregående befalsutdanning kommet langt, og VBU I og II-kurs ved LKSK vil gi studiepoeng fra og med 2025.

Sist, men ikke minst så tas det også grep for å samordne og strømlinjeforme flere av Forsvarets kompetanse- og kvalifikasjonsløp. Eksempelvis har Sjef FHS, på oppdrag fra Forsvarsstaben (FST), utarbeidet en anbefaling til et mer helhetlig system for ivaretakelse av lederkompetanse i Forsvaret enn tilfellet er i dag. Anbefalingen er ført i pennen av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, hvor representanter fra både Luftforsvaret og Luftkrigsskolen har vært involvert. Arbeidet har identifisert en rekke sentrale utfordringer og mangler ved gjeldende «system» for lederutdanning og lederutvikling, herunder et betydelig gap mellom nå-situasjon og det faktiske behovet for lederkompetanse på ulike nivå i Forsvaret. Resultatene av dette arbeidet vil inngå som en av flere faktorer i den pågående prosessen rundt videreutviklingen av FHS utdanningsportefølje.

Sluttsummen av alt dette er en omfattende endring i Forsvarets studietilbud. Offiserer og spesialister i Luftforsvaret vil i årene som kommer få helt andre muligheter for videreutdanning og faglig påbygging. Samtidig så er krigskunst tverrfaglig, og den kombinerer både teoretiske og praktiske elementer. For at utdanningstilbudet skal bli best mulig, er Forsvarets høgskole og Luftkrigsskolen avhengig av at forsvarsgrenens offiserer og spesialister bidrar med fersk erfaring og perspektiver – både som videregående studenter og gjerne også som lærere. Oppgavene er i hvert fall mer spennende enn på lenge.